Får helsehjelp via nettbrettet

Kronisk syke Roger Berntsen (67) blir daglig fulgt opp av sykepleiere via nettbrettet sitt. – Jeg kunne ikke fått bedre oppfølging. De passer bedre på meg enn kona gjør, humrer han

Roger Berntsen er en av om lag 100 personer i Bodø kommune som får oppfølging fra helsetjenesten gjennom satsingen Digital hjemmeoppfølging (DHO). En tjeneste som har revolusjonert måten Bodø kommune kan følge opp kronisk syke på ved hjelp av nettbrett, telefon eller PC. Noe som sikrer brukerne kvalitativ svært god oppfølging, tett dialog og sparer helsepersonellet for unødvendig reisetid.

– Kort forklart så følger vi opp pasientene via en app. Vi kan snakke med de på video, chat eller telefon. Pasienten foretar selv målinger av eksempelvis blodtrykk, blodsukker, oksygenopptak, vekt og temperatur som registreres automatisk via en sensor i eget hjem og inn på våre maskiner. Dermed er det ingen risiko for feilregistrering, forklarer fagkoordinator og spesialsykepleier Mariell Waleniussen Borge og sykepleier Linn Espolin Johnson-Simonsen.

Fargekoder gir helsesvar

Hver bruker får en individuell behandlingsplan utarbeidet av DHO-sykepleierne, fastlegen og brukeren selv. Planen er tilpasset vedkommendes helsetilstand og behov, hvor målet er å stabilisere eller aller helst forbedre helsesituasjonen.

– De skal gjerne svare på spørsmål knyttet til dagsformen. Om de har sovet godt, om de har spist og for eksempel gjennomført øvelser som i henhold til et oppsatt treningsprogram. Noen skal fylle ut skjemaet opptil flere ganger om dagen. Andre ikke mer enn én gang i uken. Og vi pleier som regel alltid å avslutte med om de har gjort noe bra for egen helse i skjemaet, for å vektlegge det positive for hver bruker, forteller de to.

Skjemaet blir så sendt inn til DHO-sykepleierne som analyserer svarene. Sammen med de innsendte resultatene fra målingene blir det gjort en analyse som resulterer i at hver bruker får en fargekode, grønn, gul eller rød, for hvordan det til enhver tid står til med helsesituasjonen.

  • Grønn kode: Tilstanden stabil og det er ikke behov for noen oppfølging.

  • Gul kode: Brukeren blir fulgt opp i henhold til den personlige helseplanen. Ender ofte opp med en kontakt med bruker hvor en sykepleier følger med utviklingen.

  • Rød kode: Som hovedregel skal lege kontaktes, men kan også skyldes feilaktige målinger av for eksempel blodtrykk. Sjekker gjerne opp med pasienten før videre handling.

– Blodtrykket som måles sier ikke nødvendigvis noe om formen, men skjemaet sammen med målingene kan si noe om hvordan brukeren faktisk har det. Så for oss er det viktig at disse henger sammen, forklarer Johnson-Simonsen.

Eldre brukere – ingen utfordring

De aller fleste brukerne er eldre personer med kroniske lidelser, men som er for friske til å bo i institusjon. Det til tross, den digitale kommunikasjonen har gått over all forventning.

– Vi var jo selv litt skeptiske i begynnelsen til om vi kom til å få de eldste brukerne til å ta i bruk nye digitale flater. Men der tok vi veldig feil. Selv om noen av de eldste brukerne er litt skeptiske til å begynne med, kommer de fort inn i det. Vi har brukere som ikke har vært vant til annet enn Doro mobiltelefon, og som har håndtert nettbrettet uten problemer, sier Borge og får støtte fra Roger Berntsen.

– Appen er kjempeenkel å bruke!

Følges opp digitalt. Roger Berntsen (67) er kronisk syk og følges daglig tett opp av sykepleierne Mariell Waleniussen Borge (t.v.) og Linn Espolin Johnson-Simonsen. Normalt skjer oppfølgingen via en app på nettbrettet, men i anledning denne artikkelen kom de på hjemmebesøk. – Jeg føler meg så trygg og godt ivaretatt. Jeg kunne ikke hatt det bedre, skryter Berntsen.

Fra daglig til ukentlig kontakt

Hvor ofte brukerne av DHO er i kontakt med sykepleierne avhenger av den individuelle helseplanen, men alle skal ha kontakt minimum én gang i uken.

– Noen pasienter følges opp flere ganger daglig, mens det mest vanlige er en daglig rapportering, forklarer Johnson-Simonsen.

Roger Berntsen har behov for daglig oppfølging med de fire sykepleierne i DHO-teamet. En kontakt han setter umåtelig stor pris på, selv om han synes de til tider er masete.

– De pusher meg på treningsprogrammet mitt, så det er ikke enkelt å lure seg unna. Men samtidig så har jeg kommet meg i mye bedre form, så jeg må vel takke dem også, ler Berntsen.

Og han innrømmer at han ringer oftere enn han må, bare for å slå av en vits eller to.

– Det er så hyggelig å snakke med dem. De er noen skikkelige engler som passer på at vi har det bra. ‘

Hjemmebesøk

Pasientene rekrutteres gjennom samarbeid med Nordlandssykehuset, fastleger samt helse- og omsorgstjenesten. Teamet i DHO som består av fire sykepleiere fordelt på 3,3 årsverk gjennomfører alltid først et kartleggingsbesøk med grundig opplæring i bruk av de digitale hjelpemidlene.

– Hver tredje måned gjennomføres en målsamtale med brukerne for å følge opp behandlingsplanen og helsesituasjonen. Dersom brukerens helsetilstand tillater det, inviterer vi de gjerne hit til oss for oppfølgingssamtale slik at de kan komme seg ut og se hvor vi holder til.

– Klarer dere å fange opp hvordan en pasient har det bare ved hjelp av et skjema og målinger?

Fordelen vår er at vi blir veldig godt kjent med brukerne og vi hører på pasienten om det er noe galt når vi sier hei til dem på telefon eller video, og vi stiller krav om å høre fra de minst en gang i uken. Det er også en betryggelse for de pårørende.

Borge og Johnson-Simonsen mener det er mange fordeler med DHO.

– Her blir alle brukerne fulgt opp av sykepleiere og de følges veldig tett opp sammenlignet med hva de ellers ville fått. I tillegg er det en stor fordel at brukerne forholder seg til de samme personene. Det er ikke mange ulike ansatte som rullerer i en turnus. Vi blir godt kjent med dem og de blir godt kjent med oss. En annen fordel er at når vi blir så godt kjent med brukerne gjennom tett oppfølging, ser vi veldig fort dersom noe endrer seg i helsetilstanden.

­– Vi har også større kapasitet når vi følge opp brukerne fra kontoret. Vi slipper kjøretiden og de gjør mye av jobben for oss med å fylle ut skjemaene og foreta målinger. Så sitter vi i andre enden og analyserer. Vi tror brukerne har godt av å engasjere seg i egen helse, i stedet for at alt skal gjøres av en ansatt i helsevesenet. Det skjerper dem bare, og det ser vi også i tilbakemeldingene fra brukerne.

– Det snakkes mye om tidsklemma og de varme hendene i helsevesenet som mange frykter skal forsvinne mer og mer. Er ikke digital omsorg et bidrag til at vi får færre varme hender?

– Det er godt spørsmål som vi selv også har reflektert over, men jeg velger å si som en av brukerne våre. «Det ropes i media om de varme hendene. De kan man også ha uten å være hjemme hos meg. Jeg har hatt hjemmetjeneste i mange år, men aldri kjent noen så godt som de jeg treffer via nettbrettet mitt».

– Jeg tror det ligger noe i dette, sier Mariell Waleniussen Borge.

Økning i psykiske lidelser

Målgruppen i DHO er pasienter som har behov for medisinsk oppfølging, men som kan klare seg hjemme. Diagnosen spenner fra kreft, diabetes, kols og hjertesvikt til brukere med psykiske lidelser.

– I det siste har vi hatt en økning i psykisk helse, og i denne gruppen blir det flere og flere yngre pasienter som kommer i kontakt med oss. Dette er ofte pasienter som venter på å komme til behandling og som trenger oppfølging for å mestre hverdagen, forteller Borge som har stor tro på at DHO skal ha betydelig vekst i årene som kommer.

– Vi ser så mange positive effekter av ordningen, og selv om vi startet ut med 5-6 brukere i 2018 og i dag har om lag 100, så har vi kapasitet til å vokse i fremtiden. Og dette er en satsing vi virkelig tror er fremtiden. Vi må bare bli enda mer kjent som et godt alternativ for helsevesenet, avslutter Borge og Johnson-Simonsen.  

Om Digital Hjemmeoppfølging

  • DHO er et nasjonalt utprøvingsprosjekt i regi av Helsedirektoratet som ble igangsatt i 2018.

  • Bodø en av seks kommuner i Norge som deltok i prosjektet frem til 2021.

  • I dag er tilbudet en etablert helsetjeneste i Bodø med om lag 100 brukere.

  • Stor andel eldre brukere med kroniske sykdommer, men som er for friske til å bo på sykehjem.

  • Samarbeider tett med blant annet fastleger, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, ergoterapeut, spesialisthelsetjenesten og hjemmetjenesten. 

  • Undersøkelse viser blant annet at DHO-brukerne:

    • Føler seg tryggere

    • Får økt kunnskap om egen helse

    • Er mindre hos fastlege

    • Har mer reelle lidelser når de oppsøker fastlege

    • Har færre akutte sykehusinnleggelser



Forrige
Forrige

VR-teknologi i innovasjonsprosjekt i Psykisk helse og rus-klinikken

Neste
Neste

Forskningsrådsmidler til koordinering og støtteaktivitet for innovasjonsprosjekt