Ingen er like effektiv og pålitelig som Nora Nord

Tekst og foto: Iris Lyngmo

Hils på Nora Nord – Nordlandssykehusets eneste medarbeider som jobber 24 timer i døgnet, 365 dager i året, uten en eneste pause. Hun er attpåtil svært pålitelig og jobber i et rekordtempo.

Nora Nord, Nordlandssykehuset sin nye arbeidsmaur

Nora Nord er Nordlandssykehusets første digitale ansatte og fungerer på mange måter helt på høyde med andre ansatte. Hun har sin egen pålogging og domene med nødvendige applikasjoner. Datateknisk fremstår hun som en ansatt, men har en arbeidstid ingen mennesker kunne klart.

– Nora Nord er roboten vår som gjør mye av den jobben som tidligere ble gjort av mennesker, men hun jobber veldig mye mer effektivt, hele døgnet og det er mindre risiko for at det gjøres feil når Nora er på jobb. Tidligere ble det eksempelvis ikke sendt ut epikriser på pasientene etter klokken 15 på hverdagene og i helgene. Nora behandler disse dokumentene fortløpende og sender disse ut straks hun har noe å sende, forklarer senterleder for klinisk støtte og dokumentasjon, Lars Eirik Hansen.

Han er ingeniør og står sammen med et team av utviklere og fagfolk bak innføringen av RPA, (Robotic process automation), ved Nordlandssykehuset. RPA er en måte å automatisere arbeidsprosesser eller oppgaver slik at vi mennesker får frigjort ressurser til å kunne gjøre annet, mer verdifullt arbeid. Typiske robotoppgaver kan være å åpne e-post, lese, forstå og tolke informasjon i e-posten eller i et vedlegg, for så å behandle denne informasjon videre, eller kopiere inn ett eller flere systemer man bruker. 

I Bodø har RPA-en fått navnet Nora Nord og hun har revolusjonert deler av Nordlandssykehuset. Nora er allsidig og kan brukes til det meste og trenger alt fra noe timer til dager sammen med en utvikler, så er hun klar til å ta fatt på nye oppgaver.

Senterleder for klinisk støtte og dokumentasjon, Lars Eirik Hansen, står bak innovasjonsprosjektet som har revolusjonert deler av Nordlandssykehuset sine oppgaver

Innovasjonsprosjekt
Det hele startet som et innovasjonsprosjekt tilbake i 2018, hvor det ble søkt om midler for å se på muligheten for å automatisere arbeidsprosesser ved hjelp av software-roboter. Målet var og er fortsatt å la teknologien overta deler av det arbeidet som i dag gjennomføres av mennesker, og på den måte få de menneskelige ressursene mer over på pasientene. 

– Behovet for flere hender i helse og omsorg er stadig økende, samtidig er det begrenset med tilgang på både leger og sykepleiere. Da er det viktig å få frigjort de ressursene vi kan. Samtidig er det stadig nye krav til rapporteringer og teknologien blir mer krevende for hvert år. Mye av det som i dag rapporteres av leger og sykepleiere, kan i realiteten gjøres av en robot, sier seksjonsleder for E-helse ved Nordlandssykehuset, Brian Morsund.

Sender ut brev og følger opp

Etter at innovasjonsprosjektet hadde jobbet med å utvikle software-roboten Nora Nord, var infrastrukturen på plass våren 2021 og de var klare for å sette henne i arbeid. Den første store oppgaven kom i september 2021 da sykehuset fikk pålegg fra Folkehelseinstituttet om å sende ut informasjonsbrev om dose tre av Covid-19-vaksinen til alle pasienter med svekket immunforsvar. Totalt 5500 brev skulle sendes. En jobb som normalt ville blitt utført fysisk av ansatte ved sykehuset og tatt mange dager å gjennomføre.  

– Vi tok kort forklart ut en rapport på alle pasientene som skulle ha brevet. Programmerte om Nora Nord som hentet ut pasient-ID og logget inn i Dips. Roboten søkte etter ulike vilkår for å sende brevet var til stede, kopierte teksten og sendte brevet via Digipost. Dersom mottakeren ikke åpner brevet fra Digipost innen en gitt tidsramme, sørget Nora Nord for å følge opp at det ble sendt ut et fysisk brev.

Tilbakemelding fra andre sykehus er at de har brukt mange arbeidsuker på å sende ut brevene. Nora Nord brukte 3 dager. Og det var totalt 18 feil på utsendingen fra Nora Nord, som raskt ble avdekket og rettet opp. Ved fysisk utsending er det ikke like enkelt å avdekke feilene, og det hadde garantert blitt flere feil, sier Lars Eirik Hansen. 

Deretter har det gått slag i slag med nye oppgaver for Nora Nord. Og det blir stadig enklere å programmere om roboten Nora til nye oppgaver, ettersom de bygger opp moduler som kan gjenbrukes. 

Noras kollegaer. Fra høyre: Senterleder Lars Eirik Hansen, utvikler Øyvind Restad og Nora helsesekretærene Ida Sofie Mathiesen, Merete Hansen, Anita Klefstad og Lisa Helnes. Brian Morsund var ikke tilstede når bildet ble tatt.

Kortet ned ventetiden 

Etter Covid-19 hadde Nordlandssykehuset enorme ventelister med over 10.000 som var blitt avvist til oppsatt undersøkelse. Sykehuset hadde et behov for å vite hvem de reelle ventende var. Hadde de fortsatt behov for oppfølging, eller hadde de fått hjelp andre steder? 

Nora Nord fikk igjen oppgaven. Nå ble hun programmert til å sende ut skjema via Checkware til alle pasientene som sto på oppfølging. Disse ble gjennom sikker pålogging bedt om å svare på noen spørsmål knyttet til behovet for videre oppfølging. Det resulterte i at sykehuset fikk ryddet opp i listene og ventetiden gikk ned med 9,3 prosent i januar i år. 

– En slik opprydding hadde aldri vært mulig å få til på så kort tid uten robothjelp. 

Et annet prosjekt som Nora Nord har overtatt, er oppfølging av en gruppe hjertepasienter som enten bruker Pacemaker eller ICD og som er inne til kontroll hver fjerde måned. Før kontrollen er det viktig at pasientene har registrert dataen fra apparatet. Tidligere ble en hjertesykepleier brukt til å kontrollere at dataen var registrert, analysere dataen og videre informere pasienten om status. Nå er deler av jobben automatisert. Roboten Nora Nord finner ventelisten med pasientene som skal følges opp. Henter opplysningene den trenger for å logge på de ulike systemene, kontrollerer at dataen er levert, haker av den informasjonenhun vil ha og laster den opp i PDF i Dips. Deretter setter roboten opp timer, slik at hjertesykepleier nå kun bruker sin tid på å vurdere dataene og informere pasienten. De pasientene som det mangler data for, markerer Nora Nord og sender varsel til sykepleieren om at disse må følges opp. 

– Det sparer sykepleieren for mye tid og vedkommende kan bruke tiden på pasientomsorg i stedet, påpeker Brian Morsund.