Gentester pasientene for riktig medisinering– like genial som den er enkel

En enkel blodprøve kan avdekke hvilken medisin en pasient responderer best på og hvor stor dose pasienten trenger for å oppnå ønsket effekt av en behandling. ­– Det betyr mindre feilmedisinering og færre bivirkninger fordi pasientene får den medisinen som kroppen responderer godt på, forteller klinisk farmasøyt Margareth Johanne Kristiansen

Hun jobber på sykehusapoteket Nord i Bodø og er i tillegg tilknyttet Alderspsykiatrisk enhet ved Nordlandssykehuset. Gjennom sin master i klinisk farmasi i 2014 ble hun for alvor kjent med gentesting, eller såkalt farmakogenetisk testing, og fattet stor interesse for temaet.

– Jeg tok med meg den kunnskapen jeg hadde fra studiet tilbake til Nordlandssykehuset og begynte å se på mulighetene for å ta det i bruk, forteller Kristiansen.

Sammen med psykiater og overlege Viola Melvik og spesialsykepleier i psykiatri, Jahn Olav Svartsund, har hun de siste fire årene gjennomført farmakogenetisk testing på alle pasienter som legges inn på alderspsykiatrisk enhet. Og resultatene er oppsiktsvekkende. Totalt har avdelingen gentestet 120 pasienter de siste fire årene, hvor det gjennom blodprøven ble avdekket at hele 70 prosent av pasientene hadde en genvariant med betydning for medisineringen. Som et resultat av denne testen, ble det gjort en eller flere endringer hos de av pasientene hvor det var nødvendig, enten i form av en ny type medisin, avslutning av medisiner, eller endring av dose.

Genial og enkel

Testen er like genial som den er enkel, og tas ved en blodprøve når pasienten skrives inn på enheten. Denne blir så sendt til analyse ved Senter for psykofarmakologi sammen med en oversikt over de medikamentene pasienten står på og eventuelt planlegges å stå på.

Svaret som kommer til overlege Viola Melvik er direkte knyttet opp mot de legemidlene pasienten allerede bruker. Deretter kan hun gjøre nødvendige tilpasninger.

– Hvordan fungerer denne testen?

– Kort forklart så bryter kroppen ned legemidler via enzymer. Det er svært stor forskjell fra person til person hvor effektive disse enzymene er. Medisiner som brukes til å behandle psykiske lidelser brytes i stor grad ned av akkurat disse enzymene, som vil gi pasientene ulik effekt av medisinen. Pasientene som legges inn på alderspsykiatrisk enhet har dessuten ofte langvarige sykdomsforløp, omfattende legemiddelhistorikk og lange legemiddellister, og en gentest kan gi oss mange viktige svar, forklarer Melvik

– Hva kan testen fortelle dere?

– En genvariant kan eksempelvis fortelle oss at det ikke er lurt å velge en spesifikk type antidepressiva til en pasient og vi kan da velge en annen medisin som kroppen responderer bedre på. Et annet aspekt er at testen forteller noe om doseringen av medisinen. Ettersom pasienter reagerer ulikt på medisiner, kan en pasient få bivirkninger av en lav dose, mens samme dose hos en annen pasient ikke vil gi effekt i det hele tatt.  Når vi får testresultatet, leser vi av hva som er anbefalt dosering, utdyper Melvik.

Ser mange fordeler

Etter fire år med farmakogenetisk testing av alle pasientene ser trioen mange fordeler som gir grobunn for at også andre enheter ved Nordlandssykehuset og fastleger bør få bedre rutiner for å genteste enkelte pasientgrupper.

– Effekten ved at vi unngår unødvendig feilmedisinering og at pasientene av den grunn også får færre bivirkninger, er viktig å ha med seg. I tillegg kommer vi raskere i gang med den beste behandlingen, fordi vi slipper prøving og feiling med mange legemidler. Studier fra utlandet viser også at innleggelsestiden er mye kortere hos de som ikke har disse mutasjonene, mens avvikende genetikk har lenger liggetid, forteller de.

Mindre feilmedisinering og færre bivirkninger. Etter fire år med farmakogenetisk testing av alle pasientene ser psykiater og overlege Viola Melvik (t.v.), spesialsykepleier i psykiatri, Jahn Olav Svartsund og klinisk farmasøyt Margareth Johanne Kristiansen mange fordeler at de i større grad unngår unødvendig feilmedisinering og at pasientene av den grunn også får færre bivirkninger.

Eksempelvis er det om lag ti prosent av befolkningen som ikke responderer på Paralgin forte, som er en forholdsvis mye brukt smertestillende medisin. Dette kan enkelt avdekkes ved hjelp av gentesten.

– Disse pasientene blir ofte misforstått ettersom man ikke forstår hvorfor pasienten fortsatt har smerter til tross for medisinering. Gentesten vil gi oss svar på om vi kan forvente effekt eller ikke. Vi slipper å lete etter svar og pasienten får riktig behandling fra starten av, forklarer Margareth Johanne Kristiansen. 

Innovasjonspris

Selv om alderspsykiatrisk enhet er den eneste avdelingen ved Nordlandssykehuset som gjennomfører gentest på alle pasientene som legges inn, ser de at stadig flere blir oppmerksom på gentestens mange muligheter.

I 2020 mottok prosjektet Helse Nords innovasjonspris, og har også fått mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Dette har resultert i at spesielt Kristiansen og Svartsund er mye ute og underviser ved andre avdelinger på Nordlandssykehuset, i andre sykehus, hos fastleger og annet helsepersonell i nærliggende kommuner. Ja, egentlig overalt hvor de vil høre om gentesting!

– Interessen rundt denne testen er økende, men det er fortsatt ikke lagt til rette på systemnivå for bruk av farmakogenetisk testing i norsk helsevesen. Det handler nok om for lite kunnskap, men også om manglende systemer for håndtering av denne type informasjon, mener Kristiansen og Melvik.

– Men vi håper at stadig flere ser nytteverdien av blodprøven. Den gir oss stadig større mulighet til å være presis i medisineringen. Og vi har egentlig ikke gjort annet enn å ta i bruk et verktøy som allerede ligger der, avslutter de tre.