Sykepleiestudentene veileder hverandre gjennom praksis

Det er et stort behov for å utdanne flere sykepleiere, men mangel på praksisplasser er en utfordring. I Bodø kommune har de gjennom en helt ny måte å tenke praksis på, doblet antallet praksisplasser ved at studentene veileder hverandre. – Vi må ta mer ansvar, blir mer selvstendig og lærer mye av hverandre, sier studentene Nina Figenschau (38) og Ville J. Sarén (42).

En viktig del av sykepleierstudiet er praksisperiodene, hvor studentene får prøvd seg ute i det virkelige arbeidslivet – både på sykehjem, sykehus og i hjemmetjenesten. Normalt får hver praksisstudent tildelt minst én veileder som følger studenten gjennom hele praksisperioden. Noe som også setter en naturlig begrensing på hvor mange studenter som kan tas inn i hver praksisperiode.

Må øke antall praksisplasser

Bodø kommune er en av de kommunene som har et stort behov for flere hender innen helse og omsorg, og må tenke kreativt og nytt for å rekruttere flere medarbeidere. For to år siden ble de en del av prosjektet Sykepleier i Nord NYSAP (Nye samhandlingsmodeller for praksis) for å se på muligheten for å kunne ta inn flere praksisstudenter – og forhåpentligvis rekruttere fremtidige sykepleiere gjennom å være en attraktiv praksisplass.

– Ordningen går kort forklart ut på at studentene først er i praksis fire uker sammen med en veileder på en avdeling, før studenten deretter skal ut i praksis på egen hånd sammen med en medstudent fra en annen avdeling. Studentene går vaktene sammen i tospann, hvor de bytter på å være veileder for medstudenten på sin avdeling, forklarer spesialsykepleier, Anders Sarassen. 

Han og kollega Rose K. Andreassen har ansvaret for praksisstudentene som tilhører hjemmetjenesten i sone Sentrum med avdelingene Østbyen, Alstad og Bodøsjøen, samt Midtbyen og Vestbyen. Hjemmetjenesten Sentrum og Nord (Rønvika), er de eneste avdelingene i kommunen som så langt har praksisstudenter i tospann.

Han ser mange fordeler med at studentene går i tospann og veileder hverandre fremfor å gå sammen med en rutinert sykepleier hele dagen, men påpeker at studentenes veiledning aldri kan erstatte de rutinerte sykepleierne.

– Tidligere kunne vi ta imot fire studenter i hjemmetjenesten Sentrum. Nå klarer vi å doble dette antallet hos oss, ettersom studentene går to og to sammen. Men det er ikke slik at vi sender dem ut helt alene. De er alltid på vakt samtidig med veilederen, slik at de kan ta kontakt om de er usikre på noe. Vi kan aldri legge alt ansvar for opplæring og vurderinger over på studentene, det må være et samspill. 

Tenke mer selv

Sarassen mener den nye praksismodellen gir studentene bedre oppfølging og opplæring, samt at de får mer ansvar og utfordringer.

– Når de går alene i tospann har de ikke en veileder å lene seg på. De må finne ut av ting mer på egen hånd og sammen med sin medstudent. Vi ser at studentene blir mer selvstendig og tar mer ansvar, påpeker han.

Han får full støtte fra studentene Nina Figenschau (38) og Ville J. Sarén (42) som ser mange fordeler med å gå i tospann.

– Vi blir nødt til å være selvstendig og finne ut av det selv. Det er dessuten lettere å stille de dumme spørsmålene til en medstudent, enn en ferdig sykepleier. Vi kan også diskutere en sak uten å være redd for å trå feil. Er vi usikker på noe kan vi alltid ringe veilederen vår, sier Nina Figenschau.

– Vi får også øve oss på å veilede og det kommer godt med. Sykepleieryrket er mye pedagogikk med å veilede både pasienter, pårørende og hverandre, så dette er god trening på flere måter, tilføyer Ville Sarén.

Gir det lille ekstra

For å sikre kvalitet på opplegget har studentene to vakter i uken hvor de veileder hverandre og en tredje vakt sammen med en veileder. En dag i uken samles de åtte praksisstudentene til en felles veiledning. Sarassen trekker også frem at ikke alle studenter er like frempå og kanskje ikke tør å ta en blodprøve eller stikke en kanyle. På disse felles veiledningstimene får de muligheten til å trene på oppgaver de er usikre på.

– Vi har sett at veiledningsdagene har vært gull verdt og studentene får prøve ut ting i trygge og rolige omgivelser. På disse fellessamlingene prøver vi også å ha litt faglig påfyll, hvor vi henter inn eksterne forelesere. Noe som gir studentene det lille ekstra, sier Sarassen.

Selv om Nina Figenschau og Ville J. Sarén er mer overlatt til seg selv enn normalt når de har vært ute i praksis i hjemmetjenesten, får de god oppfølging underveis av blant annet spesialsykepleier Anders Sarassen. 

Ønsker å utvide

Det er om lag to år siden kommunen startet planleggingen av den nye praksisordningen. De første studentene begynte å gå tospann for ett år siden. Ifølge Sarassen har de måtte jobbe seg frem til en god modell og nå mener han de har funnet en ordning som fungerer veldig bra for alle.

– Da vi startet opp, var vi midt i en pandemi som gjorde det hele noe utfordrende. Vi begynte også med ti praksisstudenter, men så at det fort ble litt for mange. Nå begynner vi å finne den riktige modellen, og ser at det er mye læring i å veilede hverandre. Vi håper ordningen kan utvides til flere områder i kommunen og gi enda flere studenter praksisplass.

Ser du noen utfordringer med at studentene i stor grad veileder hverandre?

– Når de går i tospann er det ingen som ser de over skuldrene til enhver tid. Vi er avhengig av at studentene må gi tilbakemeldinger til hverandre og de skal ha en faglig vurdering for at praksiskravene er gjennomført. I tillegg er det noen oppgaver de ikke kan gjøre alene, og vi ser at det er mye organisering rundt denne formen for praksis. Samtidig ser vi helt klart at studentene tar store steg når de må jobbe mer på egen hånd, sier Sarassen.

– Det er mange fordeler med tospannsmodellen, men jeg tror det er viktig at det er en god miks i tospannet. At det kanskje ikke går to etablerte studenter sammen, men at man mikser dem godt både i erfaring og alder, sier Sarén. 

– Det kan være sårbart dersom man havner i tospann med noen man ikke har kjemi med, eller at det er to usikre studenter som ikke kjenner at de mestrer det å gå alene. Men det var heldigvis ikke slik for vår del, vi har hatt det trivelig og lærerikt sammen. Våre ulikheter har vært en styrke, hvor for eksempel den ene av oss har mer praktisk erfaring og den andre er mer organisert. Sammen blir det veldig bra, tilføyer Figenschau.

Mer attraktivt å søke jobb

Så hva tenker studentene om Bodø kommune som fremtidig arbeidsplass. Er det mer attraktivt å søke jobb i kommunen med den nye praksisordningen?

– Jeg tror absolutt det er lettere å søke seg sommerjobb eller helgevaktstillinger etter å ha gjennomført denne praksisordningen. Du har fått øve deg på egen hånd og vet at du kan klare deg alene. Det gir trygghet som er viktig i sykepleieryrket, sier Nina Figenschau.

– Jeg har jobbet flere år i Bodø kommune og har store planer om å komme tilbake etter endt studie, sier Sarén.